Drippin: – Jeg føler ikke at jeg har noe å være stolt av

Da grimen så sin spede barndom på pirat-FM-bånd i Øst-London på begynnelsen av totusentallet, var det neppe noen som så for seg at den fjorten år senere skulle forvaltes av middelklassekids med futuristiske sneakers. Ta ut forstaden av ligningen, legg til en hyperbol CGI-estetikk – hvor arbitrære hverdagstablåer får en dataanimert fernissering – juke, trap, techno og klassisk four-to-the-floor-house, og du er i nærheten av å kapsle essensen av det som preger den nye bølgen innenfor kontemporær grime. Eller «hardt, mørkt og mystisk», som Drippin kortfattet og presist oppsummerer lyden av sitt musikalske virke. PS: Bildeserie fra da Drippin spilte på […]